Problemet med finanskrisen er strengt tatt ikke selve finanskrisen.
Personlig er jeg ikke den som gråter bitre tårer over bilder av børsmeglere i hysterisk sammenbrudd. Brutalt ærlig talt så ler jeg vel heller høyt i skadefo, i alle fall om jeg er alene. Men den personlige medfølelsen, eller mangel på sådann i dette tilfellet, er faktisk basert på et grunnlag av ren rettferdighetssans. Ikke fordommer om at alle børshaier er onde, eller kapitalister generelt for den saks skyld. Men viten om at de samme menneskene som tar ut millioner og milliarder i overskudd,- 2008 var faktisk et rekordår for Wall Street bonuser,- går på vei til jobb og glatt overser realnæringens tiggekopper og er ansvarlige for lobbyvirksomhet og virksomhet i den politiske sfære som sørger for at u-land ikke har lov i følge Verdensbanken til å ha skikkelige matlagre, de samme menneskene som gambler aksjer i matjord, valuta og Israels mur, at de fikk en brå stopp i utbetalingene sine, nei, dem skammer jeg meg ikke over å mangle empati ovenfor.
For min del kan jævlene miste alle luftpengene de bare vil, valuta og forventningsspekulasjonen er jo faktisk bedre enn mye basert i realøkonomien, der noen av eksemplene ovenfor bør være talende nok.
Problemet med den krisa var vel heller det at bankene begynte å slite. Konkursets rand, og i mange tilfeller konkurs faktisk. Man kunne jo ønske at det hadde betydd at da eksisterer ikke banken lenger, og alt er annullert (kjipt for sparepenger riktignok) men et verre problem er da lån og penger man skylder banken. Og med høye renter kommer trang økonomi til lånetakere. Med høye renter kommer en mindre villighet til å risikere penger. Kjøpe ny bil, pusse opp huset og slikt. Og nettopp de næringene har jo møtt veggen nå. Her i Norge er kanskje et at de største problemene sammenslåinga av NAV. Konspirasjonsteorier sitter jeg på mange av, men at sammenslåinga av NAV skulle effektivisere, det tror jeg nesten ikke på. Er man i det ampre humøret, der man har noia mot alt og alle, og mistroisk ovenfor denne verden, så vil man tro at sammenslåinga av NAV skulle gjøre det enklere å overføre denne selvfølgelige delen av den norske velferdsstat til den private sektor. For avlastning. Så brukerne får et skikkelig tilbud. Heldigvis er jeg alltid mistoisk til Arbeiderpartiet og alle andre markedsliberalister, så dette er opplagt for meg. Og finanskrisa, sånn flaks: skaper masse arbeisledige, masse belastning, og guuuhhud for en lettelse det ville vert om privat sektor "avlasta" NAV, dere? Mye styr med denna finanskrisa, men mange herligheter så vel, alle vender nesa hjem til det trygge gode Arbeiderpartiet, og hvem kan vel si at de ikke takla finanskrisa bra, hva? Vel, den er nå ikke over. Og kommunene går fortsatt i et heidundrende underskudd. Uten å ha klart å gjennomføre halvparten av de fine tiltaka de smarte hodene inne i Oslo klekka ut, fordi de smarte hodene fokuserte mer på markedsføring av gode reformer og tiltak enn på midler til gjennomføring. Se på NAV, for ekempel. Men nå er jo vi som sitter her ute på venstresida alltid så gretne og pirkete, hva, for vi må jo huske på at vi har forplikta oss. Vi kan ikke drive med tøys som styrking av infrastrukturen, oppussing og bygging av kommunale bygg som barnehager, skoler og sykehjem, vi må jo huske på at ESA følger med på hva vi driver med. Og ESA gir vel en langt oppe der sola aldri skinner i hva for noe kriser vi har, eller hva folk klager etter. EØS-avtalen har vi bindt oss til, og da holder vi den. Ikke noe velferd eller styrking av det kommunale her, nei. Ikke verning av lokale bedrifter, lovfesta lærlignplasser eller opprettelse av noen Husbank her nei.
Det norske folk er så masete må vite. Ikke vil de drive okkupasjonskrig i Afghanistan, ikke vil de finansiere Israels undertrykkelse av Palestinerne, ikke vil de invistere den nasjonale formuen i nord-amerikansk boligspekulasjon. Subsidiere landbruket sitt vil de og. Verne om torsken og nord-norske arbeid og miljø vil de. Man kan da ikke holde på sånn, det er ikke 60-tallet! Etter hippietida brente dere BH-er, og så var dere japper og nå bare klager dere. Utvikling, hva? Følge med på utviklinga...
Det norske folk følger med på utviklinga. Det norske folk merker miljøkriseprat, at FNs klimapanel kommer med nye tall for undergangen hvert år, 200 år, 100 år, 50 år, 20 år... Det norske folk hører nyheter om at barna i Afrika nå ikke bare er sultne og dør fordi Paven ikke liker dong og medisiner er på ambud, men at matjorda deres er ute på aksjemarkedet til spekulasjon, vi hører at Taliban bare blir sterkere mens vi er der i den okkupasjonskrigen og at det ikke hjelper en dritt, og vi merker da finasnkrisa på kroppen og tviholder på fagforeningene våre, pensjonsordningene våre, krava våre, rettighetene våre, vi vil ha velferdsstaten vår! Vi vil ha arbeid, og vi vil ha et godt, solid allmenn kommunalt tilbud, både til arbeidstakere, arbeidsløse, uføre og pensjonerte!
Finanssektoren bekymrer meg ikke en dritt.
Det som bekymrer meg er det at vi lever i en verden der alt har sammenheng. Butterflyeffect blir litt drøyt å gå inn på, men når vi er inne i et juv av kriser, og jorda vår er ytterst på smertegrensa over hva den kan tåle, og finansverden begynner å prate om at man skal komme seg inn i markedet nå, før det går opp igjen, og presse hardt, da begynner man å lure. For vi er ikke sikra. Vi har ikke miljøtiltak, vi har ikke styrka NAV, oppretta Husbanken, starta oppbygging av kommunal sektor, reversert New Public Manegment, tuppa EU i ræva og kommet oss ut av EØS, vi har ikke sikra en dritt. Og krisene kommer hyppigere og hyppigere, og sterkere og sterkere. Vi er ikke ute av denne ennå, men jeg ser klart og tydelig den neste komme.
Pent er det ikke.
Vi må gjøre noe, det er nå det gjelder. Før det er for sent.
En ny verden er ikke bare mulig, den er tvingende nødvendig.
- - - -
Kh.
Aina Skarshaug
Leder Fredrikstad Rød Ungdom
