AFPVi vant, vi vant, vi vant pensjonssaken! Det er fantastisk, og alle hjerter fryder seg.
Bortsett fra Jens Stoltenberg.
Og røkla i regjering og det øverige Stortinget.
Jeg vet det sitter en del stakkarslige velmenende mennesker fra Sosialistisk Venstreparti der inne, og sikkert også fra Arbeiderpartiet, kanskje fra sentrumspartiene også, men man må føle at de har solgt sjela si for å få de fine stolene sine der inne. For hvordan ellers kan de ha klart å gå med på dette? Hadde de nøytrale modeller for videreføring av AFP blitt presentert for meg, og jeg hadde fått beskjed om å nikke, smile, si ja og ha, så hadde jeg tatt snippvesken og gått.
Gått lang vekk, hjem og lagt meg.
Masjert lang ut av regjering. Det samme gjaldt forsåvidt Tjenestedirektivet, krisepakka til bankene (i stedet for kommunene og opprettelsen av Husbanken som alternativ) og miljøsviket osv. Jeg har hørt argumentene for at SV sitter i et drøyt mindretall i regjering, og at interne konflikter, at AP overkjører med langt fler mandater osv, osv, men det er noen saker som har kommet gjennom som man virkelig ikke kan tilgi; man kan ikke tilgi sviket ved de nøytrale modeller ved videreføringa i AFP, man KAN ikke tilgi at Tjenestedirektivet kom igjenom, og man kan da ikke tilgi de tapte miljøsaker.
Ei heller hjelper det ikke å legge fram fine og flotte nasjonale transportplaner, 10 000 nye hender i omsorgsyrker eller fri barnehagedekning, når kommuner på randen av konkurs ikke får et rødt øre for å kunne gjennomføre disse tiltakene. Når kommunene heller må betale skjorta for å gjennomføre, og vanskjøtte de øverige oppgaver, for så å måtte tjene igjen underskuddet fordi New Public Manegment krever overskudd innen toårsperioden! Sosialistisk Venstreparti, dere holder ikke mål. Dere glemmer dere bort, og legger frem fine forslag om å fjerne privatskoler (idiotisk med tanke på velgergruppene deres på Steinerskolen, haha) og å skrinlegge monarkiet. Sånn symbolsk, for å vise dere som de raddisene dere en gang var, utenrikspolitisk sett i forhold til Arbeiderpartiet i alle fall. Selvfølgelig er jeg enig i at det beste (for å ikke drømme seg helt bort og vente på når Rødt blir enerådene på Tinget) til høsten er at velgerne ser at SV ikke har kunnet stanse det markedsliberalistiske sentrale AP, med sine få mandater, og vi får et venstreskrev, med ny rød-grønn regjering, dominert av SV, og Rødt på Stortinget til å trekke det hele laaangt til venstre. Men jeg ser ikke håpet for SV. For jeg føler, sterkere enn noen gang, at dere svikter. Hadde nemlig jeg vert (og jeg er stortingskandidat, så det er ikke helt ut av det blå) i regjering, og noen hadde gitt meg disse nøytrale modellene, så hadde jeg ledd dem opp i fjeset og sagt, "Til helvette heller, ikke på min vakt" og funnet nærmeste røyker for å låne lighteren og brenne hele driten. Det er ikke aktuelt. Det skjer faen ikke. AFP-ordninga skal om noe styrkes, ikke svekkes!
Men vi vant. Vi som støtta LO (jaja, ikke Flåthen da), vi vant denna gangen. Det skremmende er at det som kalles den rød-grønne regjeringa fikk gjennom dette, og hadde det ikke vert valgår så tviler jeg på at vi hadde feira nå. Utviklinga er skremmende. Jeg håper også SV ser det at de virkelig trenger Rødt på Stortinget, fordi dissens og å være småfrekk mot kongefamilien holder ikke i lengden. Vi trengs, vi trengs virkelig, vi må jobbe hardt folkens, for seriøst, vi trengs!
Men: vi vant, vi vant, vi vant, vi vant!
(Og bare vent og se, så kommer vi ut av EØS, så slipper vi de jævla direktivene også!)
Kh.
Aina Skarshaug
Leder Fredrikstad Rød Ungdom
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar