Før valgkampen


Det har vert heller lite aktivitet i Østfold RU etter valgkampsleiren i juni.

Det er vel egentlig sånn det skal være, i agurktiden skal man, også vi politisk engasjerte, unne oss noen solfylte tanketomme dager og jeg håper alle fylkets medlemmer og sympatisører har fått benyttet seg av disse ukene.


Nå er imidlertidig den avslappende tida over. Neste uke er det Rød Ungdoms årlige sommerleir på Utøya. Etter denne oppvarmingen kommer det til å gå slag i slag frem til 14. september. Organisasjonens nasjonale målsettning for valgkampen er å vokse, utvikle seg, knytte nærere bånd med moderpartiet og gjøre Rødts første stortingsvalg til en braksuksess.


Rødt er et nystiftet parti på den ytre venstresiden. For en 20 - 30 år sida vokste det frem et lite nytt parti med frynsete rykte på den ytre høyresida. Dette partiet er i dag et av de dominerende partiene i Norge, med oppsluttning som konkurrerer med det svært så etablerte Arbeiderpartiet. Vi har lite til felles med det tidligere "Anders Langes parti for sterkt nedsatte skatter og avgifter", til tross for at det partiet er såpass populistisk og vinglete at man i diverse kommunestyrer kan finne representanter for vårt parti stemme det samme som Fremskrittspartiet på enkeltsaker. Men vi står nå kanskje ved starten av en ny æra. Og er det noe vi vinner på er det å ha visse ytre fellestrekk med dette motsettningspartiet vårt. Og kanskje er det sånn at våre kommende 20 - 30 år vil ha sterke likhetstrekk med de FrP har hatt til nå.


Fremskrittspartiet vinner på en folkelig motstand mot "de derre" som bestemmer. Fremskrittspartiet vinner på at alle andre svikter, at de andre har det kun i snakketøyet, mens de fokuserer på de små og enkle ting, som liksom betyr noe for alle. Så sier de noe som høres logisk ut som realøkonomi, men som er kun mer lettfattelig og folkelig Høyre. Det er verdipolitikken som er Fremskrittspartiets domene. FrP kunne vokse opp under jappetida, under den markedsliberalistiske bølgen på 90-tallet. Den gang da LandsModer Gro gjorde sosialdemokratiet til en fortidslevning som kun skulle kunne eksistere i sameksistens med markedets flytende frihet, da EUs fire friheter ikke var noen trussel for velferdsstaten. Den gangen ble det vanlig med Sydenturer for alle. Den gangen var selve bildet på suksess en ung mann i silkedress som fyrte opp sigarillos med tusenlapper. Evt. sleng også inn en og annen ung kvinne med bobfrisyre og skjørtdrakt og kalle det likestilling.


Nå er vi snart ferdig med det andre milleniets første tiår, og motebildet ser anneledes ut. Det er lov å kalle seg feminist igjen. Palestinaskjerf er igjen hot hot hot. Converse All Stars, militærboots, lilla skjerf, Che Guevara skjorter, stramme bukser, skinnjakker, pilotbriller og vesker fulle av buttons er heeelt inne. Skal du være helt inne bør du faktisk ha en eim av tåregass, se litt sleten ut, ha "pulesveis" og foretrekke malotowcocktails fremfor "Sex on the Beach". Indierock og visesangerne fra 70-tallet på Ipoden er riktig for imaget. Punk er brått kult igjen, og musikk med politisk budskap. I tillegg er det en voldsom aktualitet i å ta den helt ut og være raddis, Israel bomba Gaza i vinter, EU trosser demokratiet mer enn noen sinne og setter opp omvalg på omvalg i Irland. Og USA har fått sin første (halv)svarte president, valgt på sloguns om "Change". Det er miljøkrise, finanskrise, krise i kommuneøkonomien, matjordkrise og matvarekrise, for å ikke snakke om krig og fattigdomskrise.

For si det rett ut: vi er faen så trendy.

Vår største ambisjon fremover må ligge på en del punkter:

- Bevise vår troverdighet, føre ord ut i handling

- Bli kvitt "gærne kommunister"-stemplet, jeg kjenner ikke en kjeft i RU eller Rødter som støtter Stalin eller Pol Pot

- Holde oss på et forståelig nivå, snobbete kaffe latte sosialister får ingen annen sympati eller har ingen troverdighet utover sin egen klikk

- Kjempe for demokratiet, i egen organisasjon så vel som over alt ellers, i motsettning til de kulturelitisktiske SVerne tror nemlig vi på demokratiet, vi er ikke bare noen ekle besservissere.


Jeg tror vi er på vei inn i en ny æra. Og vet dere hva folkens: det starter her. Og det avhenger av oss. På tide å gni sola ut av øya og gå inn til en hektisk, spennende og forhåpentligvis kjempemorsom valgkamp!


Vi ses snart!


Aina Skarshaug

2. kandidat Østfold Rødt