Meg og Rødt
Det er mange gode grunner til å stemme Rødt. På Rødt Østfolds stortingsliste er jeg kandidat nr. 2, så det er forhåpentligvis grunn i seg selv. Men til tross av min vinnende personlighet, er det ikke derfor folk kommer til Rødt eller RU. Jada, jeg vet det, vi er ikke så mange. Men vi er til gjenngjeld det beste man kan klare å grave opp, vi er bra folk. Men med untak av en lillebror som bodde noen timers kjøretur unna på det tidspunktet jeg ble RUer hadde jeg ingen sosiale referanser til Rød Ungdom. Jeg satt faktisk helt ensom i Lilehammer og funderte på hva jeg skulle finne på. Så da ble det fort en pils og noen studier. Og legge igjen løpeseddeler i kantina, bibliotekene, kafeer osv, til vaskedamenes store frustrasjon. I klassen min var jeg østlandsjenta, kommunisten eller sosialisten eller hva man liker å kalle det. De som mener det kapitalistiske systemet ikke er holdbart lenger og at en annen verden ikke bare er mulig, men tvingende nødvendig. Så mitt år i ensom majestet i Lillehammer førte vel ikke til noen stor vinning for partiet Rødt. Men studiet het Samtidshistorie, og jeg flytta alene til et nytt sted, som en person preget av sterke fordommer mot alle som ser "vanlige" ut og startet på Høgskolen med en kraftig akademikerforakt var det ikke mange venner jeg fikk, så jeg hadde god tid til lese om EU, oppbygginga av kapitalismen, "kommunismens" reisning og fall, markedsliberalismen osv. Av fire prosjektppgaver skrev jeg èn om kommunistenes rolle i Norge under krigen, èn om Ernesto Guevara og hans revolusjonære suksess og hans feilsåtte revolusjonsforsøk, èn om konsekvensen og konspirasjoner rundt 11. september 2001 og en jeg pokker ikke kommer på hva handla om. Jeg ble oså en utbytta arbeider i hjemmesykepleien, med pers på 16 dagers jobbing på rad (studerte på dagtid) og ble sjuk av overarbeid i en alder av så vidt fylte 19 år.
En liten facinasjon for venstresida har kanskje alltid ligget der, leste jo "das Kapital" som 13 - 14-åring, prøvde den på engelsk først, måtte bli norsk, men ambisjonene er det aldri noe å si på. Min hovedgrunn til å velge side faller heller på familien. Ikke i meninger, men to viktige grunner for min tilhørighet ligger der: faren min er gammel industriarbeider, nå trailersjåfør, vi hadde fryktelig dårlig råd når jeg var liten og mamma var tømmerhogger og bonde. Vi har alltid hatt dårlig råd. Bestemoren min adopterte dessuten to barn min tante fra Bangladesh og onkel fra Korea. Anti-rasisme var vel det som trigget rettferdighetsansen min til å innse hvordan denne verden er bygget opp og hvor riv ruskende galt det er. Likevel var det langt fra lagt opp til at jeg nå sitter her og mener politikken er det eneste egentlig meningsfule i livet mitt. Men vi som er her, vi som sitter her langt ute på venstresida vi jobber ut fra en ideologi som handler om dype etise og moralske rettelinjer. Det er ikke vanskelig, det er faktisk så opplagt man kan få det. Alle er like mye verdt, alle fortjener å få sine grunnleggende behov dekket, og alle fortjener å nå sitt sanne potensial. Få etter behov og gi etter evne. Likhet, frihet og søsterskap. Eller solidaritet, whatever.
Rødt er av like vel ikke noen sekt som kun jobber etter ideologiske mål innad i organisasjonen. Vi jobber for å nå ut til folk og for å forandre den verden vi lever i som gjør at noen menesker fødes som vinnere, noen som tapere, og noen med så mye makt at de kan velge å utslette nasjonaliteter for valuta og matprisspekulasjon. Og vi jobber for å forandre den verden vi lever i nå i riktig retning. Vi er et politisk parti, og vi trengs på Tinget, fordi om ikke vi er der så går Kristin Halvorsen rundt og rettferdiggjør seg med grafer som viser at det nyliberalistiske markedet vil rette seg opp over en hundreårsperiode. Er ikke Rødt på Tinget fortsetter Norge uten spørsmålstegn å delta i okkupasjonskrigen i Afghanistan, SV vil ikke tørre å presse AP i regjering i frykt for å bli sparka ut og umyndiggjort i regjering, fordi de er underlegne. Rødt ville aldri la være å lage helvette når regjeringen forsøker å viderføre AFP med såkalte nøytrale modeller, Rødt vil gi klar beskjed om at regjeringa ikke har gjennomført en døyt annet enn å pålegge kommunenorge masse rettelinjer og mål uten finasnieringsmidler, Rødt vil kreve likelønnspotten NÅ, vi vil lage et sant helsikke i Stortinget, og trekke opp folkeoponionen, som tross alt ønsker bevaring og oppbygging av velferdsstaten og et fredlig Norge, slik at den rødgrønne regjeringa må trekke seg langt ut på venstrelinja for å kunne svare for seg. Vi trengs på Stortinget, vi er viktige. Vi trengs, vi som gjør opprør, vi som ikke tåler urettferdighet og globale kriser på kriser.
Gled dere til valgkampen folkens, jeg skal gjøre alt jeg kan, håper dere også går dypt i dere selv og finner frem gløden, gløden over å vite at man jobber for å utgjøre en forskjell, og ikke bare det, for å skape en ny verden.
Kh.
Aina Skarshaug
Leder Fredrikstad Rød Ungdom
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar